Imponerende album nummer to fra Serena-Maneesh, deres første utgitt i samarbeid med kred-labelen 4AD (Pixies, Bon Iver, TV On The Radio).

Den selvtitulerte debuten viste et band som mestret kunsten å blande fengende melodier med massive lydvegger og enorme mengder gitarvreng, og sammenlikningen med My Bloody Valentine syntes uunngåelig. På S-M No 2: Abyss In B Minor utvikler bandet sin moderne shoegaze videre, gjennom 39 minutter som fører lytteren innom blant annet groovy, krautrockaktige lydbilder (som på den åtte minutter lange åpningslåta "Ayisha Abyss") og støyelementer forvandlet til uimotståelig, skrudd pop ("I Just Want To See Your Face" og "D.I.W.S.W.T.T.D", begge med bassist Hilma Nikolaisen på vokal). "Reprobate!" og "Blow Yr Brains In The Mourning Rain" er intense og mørke, mens sprakende "Melody For Jaana" og mektige "Honeyjinx" viser bandet på sitt mest dvelende. Avsluttende "Magdalena (Symphony #8) runder av albumet på luftig, perkusjonsdrevet vis. Serena-Maneesh overbeviser igjen, denne gang med et lydbilde som er varmere, mer komplekst og uendelig tilfredsstillende. Åpenbare referanser? My Bloody Valentine, Can, Neu! og Primal Scream på sitt mest kompromissløse, for å nevne noen. Det viktigste er uansett at bandet har levert et album som overgår til og med deres egen debut.

S-M No 2: Abyss In B Minor ble innspilt i en hule i utkanten av Oslo og deretter ferdigstilt med hjelp fra Nick Terry (Klaxons, Primal Scream) og René Tinner (Can). Mastringen ble gjort i George Martins Air Studios i London av ingen ringere enn Ray Staff, mannen som blant annet gjorde samme jobb med Led Zeppelins Physical Grafitti.