Udiskutabelt Mobys beste på ti år - det vil si: hans beste siden Play, klassikeren fra 1999. Wait For Me er et rolig, ettertenksomt album perfekt for dagen-derpå.

For å være en partyperson er herr Melville Hall overraskende blå – han er mer opptatt av blues og gospel enn den jevne ekstatiker. Og denne gang lar han nedstemtheten dominere stort. De få tekstene man har å forholde seg til sørger over tap og fravær, kanskje av et menneske, kanskje av åndelig styrke. De er fremført av noen av Mobys venner, samt mannen selv på Bowie/Eno-aktige ”Mistake”. Den triste skjønnheten vi her hører er umiskjennelig Moby, men representerer også noe nytt; ikke bare har han funnet tilbake formen, men han har også utviklet en form for depressiv varme som er alt annet enn nedslående.