The Mars Volta slipper sitt femte studioalbum, denne gang på Mercury Records i Europa og Warner i USA. Octahedron følger opp fjorårets The Bedlam In Goliath. Det har lenge blitt omtalt som bandets akustiske album, selv om det er langt fra akustisk. Ordet går til Omar Rodriguez-Lopez: "I consider it to be our acoustic album. We know how people can be so linear in their way of thinking, so when they hear the new album, they're going to say, 'This is not an acoustic album! There's electricity throughout it!' But it's our version. That's what our band does - celebrate mutations. It's our version of what we consider an acoustic album." Så det så. Forstå det den som kan.

Uansett, albumet består av åtte spor, men bare ett som strekker seg over åtte minutter. Dette er nemlig ikke så drøyt og far-out som forgjengeren, men nærmere Frances The Mute hva angår tilgjengelighet og "melodi". Misforstå ikke: Rodriguez-Lopez spiller fortsatt et dusin soloer der andre ville spilt én og Bixler-Zavalas tekster er fortsatt noe henimot uangripelige, men her er det også soulballader, groovy punk-funk og rett-fram hardcore støyrock. De kan sine saker, det vet alle, og nå viser de også fram en ny, mykere side som kler dem. "Unplugged" er det ikke, bare intenst, ofte rolig og i høyeste grad interessant.