Morgenbladet Topp 100: Tidenes beste norske plater #21 – presentert av Lasse Midttun, Morgenbladet

Motorpsychos Bent Sæther er en stor beundrer av Norges første dobbeltalbum, Junipher Greenes Friendship (1971), men ingen har lykkes bedre her hjemme enn hans eget band, som alltid har vært et helt eksepsjonelt oppkomme av kreativitet. Og det er på Demon Box bandets fryktinngytende bredde først kommer til uttrykk. Åpneren ”Waiting For The One” er den perfekte sommerlåten, en innertier av lettskvulpende bølger, blafrende hår og livsbejaende vestkyst-americana, og den leder over i ”Nothing to Say”, en Motorpsycho-klassiker som med uimotståelig grunge-trykk matcher selveste Nirvana. Låten ville for de fleste band vært best i katalogen, her er den ikke engang den beste på platen. Det er nemlig tittelsporet. Hadde ikke bandet laget noe annet enn denne 17 minutter lange titanen, ville Motorpsycho likevel vært garantert en plass i norsk rocks kanon. En ulmende intro leder over til et valkyrieritt av riff, som så blir erstattet av Deathprods uforlignelige elektronikastøy, men hvor bassen rugger rytmisk videre i underlaget som en påminnelse om at bandet bare venter på å ta opp igjen hovedtemaet med fornyet kraft, hvilket de gjør.

Les hele teksten på mbtopp100.no.