En hvit rapper fra Detroit, en Dr. Dre-disippel med platinablond sveis: Ved første øyekast var Eminem, født Marshall Bruce Mathers III, en usannsynlig kandidat til stjernestatus. Etter debuten på stort selskap, The Slim Shady LP (1999), hadde han likevel gjort seg internasjonalt bemerket som en vittig ordkunstner med innovative låter. Med oppfølgeren beviste han at han var alt annet enn en one hit wonder - guttungen viste seg visst å være litt av et geni.

Eminems sjokkrap kan være dypt foruroligende, men er langt oftere hylende morsom. Mentor Dr. Dre står nok en gang for produksjonen, og gir de provokative tekstene et bakteppe av glatte, fengende beats. Alt og alle får gjennomgå, med MTV-generasjonen som gjennomgående skyteskive. Og Eminem treffer blink hver eneste gang, med intelligente rim og sin unike stil. Det mest slående sporet på The Marshall Mathers LP må være "Stan", som med Dido på svevende gjestevokal spinner en mørk fabel om besettelse og død. "Stan" ble selvfølgelig en megahit - og det samme ble albumet.